Hoster og svetter og sover svært urolig så til slutt står jeg opp og griper iPaden for å se hva som skjer i verden i natt. På forsiden av en nettavis lyser det mot meg: Steve Jobs døde i natt. Han ble bare 56 år gammel. Vi visste det ville komme og nå griper det fatt i meg på underlig, personlig vis. Og det har tydeligvis grepet sterkt tak i mange, det ser vi på reaksjonene verden over. Pussig greie dette med Apple og Jobs, kundene er som «fans» og Jobs er stjernen som kommer inn på podiet to ganger i året og opptrer. Ikke lenger slik. Og hva skjer med Apple nå? Vil det fortsatt komme banebrytende produkter som tvinger konkurrentene til å følge opp og gir oss forbrukere så mye mer å velge i? Dette dødsfallet og alle assosiasjoner og følelser det vekker hos meg har fått meg til å stå opp av min feberhete seng og skrive disse linjene.
«Tapte kampen mot kreften» – i min familie er vi alt for godt kjent med det. Syv ganger har jeg måttet tåle denne beskjeden om min aller nærmeste familie: Foreldre, tanter og onkler. Selv er jeg og de fleste av min søskenbarn under overvåking med til dels ubehagelige undersøkelser hvert og hvert annet år. Vi klager selvsagt ikke på det, vi ønsker bare at færre skal slippe å få denne beskjeden: Tapte kampen mot kreften.
I takknemlighet: Hvil i fred, Steve.
Utvalgte kommentarer:
Jannes verden 