Som mulige lesere (?) av denne bloggen vil minnes, har jeg skrevet om verdens første programmerer – Ada Augusta Byron Lovelace. Innlegget kan leses her: The enchantress of numbers. «Ada Lovelace Day» arrangeres hvert år som en hyllest til kvinner innen vitenskap og teknologi. Lenke på høyre side i bloggen. I år er dagen på 7. oktober.
I år er det også en stor og lykkelig begivenhet i familien, og den er beregnet å finne sted først i oktober. Det kunne jo for den del bli den 7. Vårt første barnebarn er altså underveis og det er en viss mulighet for at det blir ei jente. Foreldrene er ikke helt enige om navnevalget, for å si det mildt. Det fine er jo at de er helt nødt til å bli enige til slutt. Dette er noe som besteforeldre eller andre ikke skal blande seg inn i! Man kan ha en mening, men det er også alt. For min del foretrekker jeg vanlige, gamle norske navn, det som bestemødrene het. (Joda, det finnes andre fine navn også.) Et navn som har vært nevnt er Ingeborg og siden dette er min blogg og jeg kan mene hva jeg vil her (innen lovens grenser), tenker jeg høyt: Kanskje Ada Ingeborg? I sær om hun kommer til verden 7. oktober.
Navn er en veldig personlig og følelsesmessig sak. Det skal føles riktig for foreldrene. Sjøl kom vi ikke på noe annet for vår sønn enn å kalle han nesten det samme som faren. Snakk om fantasi! Og det samme som naboen på Vorterøya heter. «Jeg snakket med Terje nylig». Terje hvem? Terje G.? Eller vår Terje? Da er det mye greiere med Ada Ingeborg, henne blir det ingen som forveksler 🙂
‘Is thy face like thy mother’s, my fair child!
Ada! sole daughter of my house and of my heart?
When last I saw thy young blue eyes they smiled’
And then we parted,-not as now we part,
but with a hope.‘
(Lord Byron)
Jannes verden 
Gled dere, det er like stort å bli besteforeldre som å bli foreldre. Fra en som har 5 mnd. erfaring!
Bestefar Tore, så hyggelig! Vi gleder oss egentlig veldig, men prøver å «holde igjen» litt til alt er vel overstått. På tide vi møtes og oppdateres …
Gratulerer..! Fra en til som bare har noen dagers live erfaring. Og for å si det slik, jeg visste ikke at jeg var så bløt… I alle fall med lille Pernille i armene. Når hun på toppen av det hele hadde en egen evne til å «skravle» litt ekstra med farfaren, da var det gjort.. Det hører også med til historien, at da farfaren holdt tale i barnedåpen og kom inn på de familiære forhold, da mistet han stemmen i halveis tåreprat.. Jeg er også overbevist om at jentebarnebarn smelter bestefedrene litt ekstra… Slik er det bare..
Nuvel, gratulerer igjen…det blir stort. Og navneforslaget er utmerket !! – men, som du sier, det er foreldrene som bestemmer…
Takk, takk!
Ja, jeg forstår at den lille prinsessen har taket på farfar fra første stund 🙂 Det er bra, det er fordelen med å være besteforeldre og ikke foreldre: Man kan være uforpliktende «bløt». Tror nok det blir det samme her i gården – ja, uansett kjønn på avkommet altså.