I går søndag skulle jeg lage en kake til ettermiddagskaffen og bladde gjennom permen med alle mine oppskrifter. Det er ikke så rent få av dem – det aller meste er printet fra internett eller tatt fra aviser eller magasin. Kokebøkene er etter hvert blitt litt tungvinte, så veldig mange av dem forsvant til Fretex tidligere i år. Ofte går det mye raskere å google etter den oppskriften man trenger.

I permen min er det også noen håndskrevne (tenk det!) oppskrifter og det var der minnene strømmet på. Oppskrift på sandkaker håndskrevet av min kjære tante Anita, for lengst avdød. Veldig rart å se håndskriften hennes, som om hun nylig hadde skrevet til meg. Sandkaker er tradisjonskaker i min familie og bringer minner om min barndoms jul. Det var på den tiden det måtte være 7 sorter og kanskje vel så det. Jeg husker jeg lå på loftet og hørte lydene fra kjøkkenet under: Mamma – og noen ganger tante Anita – som banket sandkakene ut av formene. I dårlig isolerte etterkrigshus var det lett for en jentunge å ligge på kjøkkenloftet og følge med i kakebakingens viderverdigheter. Irriterte utrop når kakene ikke ville slippe formen, men i god Bless-ånd også mye latter.

Så fant jeg krumkakeoppskriften fra min svigersøster Elsa, også hun har forlatt denne verden for mange år siden. Tante Maren sin gode formkake er omhyggelig skrevet ned på en lapp av henne til meg og avslutter med «lykke til!». Aslaug, mors kusine på mangeogåtti år, har med snirklete skrift skrevet ned oppskrift på «sitronkake», slik jeg husker den fra oppveksten. Og fra nåtid har min vakre venninne Hjørdis gitt meg flere håndskrevne oppskrifter fra sin rikholdige samling. Av en eller annen merkelig grunn smaker ikke min versjon like bra som hennes! Så er hun også en kakebakemester.

Sjøl endte jeg opp med en enkel eplekake denne gangen. Oppskriften revet ut av et magasin.