Endelig er nybilen på plass. Og det er bra lenge siden kontrakten ble underskrevet, 29. juni kan jeg se i bloggen (https://jannebless.wordpress.com/2010/06/29/en-mystisk-tiltrekning-2/), så her er det ikke snakk om hyllevare altså. Merkelig at det skal være så vemodig og trist å skilles fra biler og båter man har hatt noen år. Det er jo bare ting. Jeg husker at jeg til og med felte en tåre når vi solgte den forrige båten vår og den nye eieren kjørte av sted med den. Ja, jeg lurer på om ikke naboen også felte en tåre så hun var jo ikke noe bedre.

Og vår trofaste, gamle Nissan Sunny var det vondt å sette igjen hos bilforhandleren, det må jeg si. Et stikk kjente jeg i hjertet.  Mistenker at Rolf Terje også kjente det, men han sa selvsagt ikke noe. Nå står i hvert fall en skinnende ny Nissan Note  i garasjen og vi må lære oss å kjøre med automatgir samt lære oss alle knappene og mulighetene som er i en moderne bil. Den forrige var tross alt fra 1988 …

Rolf Terje gjør seg klar til første tur med nybilen.

«Frosken»? Nææ, den er jo prinseblå! Eller «Paris blue» som det står i vognkortet.