Tre dager av resten av mitt liv ble borte på grunn av virus, alderdomssvakhet, post-jubileums-stress, whatever! Hvem vet. I hvert fall ikke PBD denne gangen 🙂 Tre dager på sofaen, men nå er det slutt og i morra skal jeg på jobb og forsøke å orientere meg. Har lest mail innimellom så jeg vet jo litt … Man pleier å si at «jeg har ikke tid til å være syk» og det er jo sant både i forhold til jobben og privaten, men samtidig kan man jo bruke tiden på sofaen til å tenke på en masse saker og ting. Bl.a. på hvor heldig man er som stort sett er frisk og at et lite «sofavirus» egentlig er banale greier.

Jeg tenker tilbake på skoletreffet vi hadde sist helg og alle som var til stede der. Det var for hektisk, fikk ikke snakket med mange jeg gjerne skulle ha snakket med. Jeg tror vi bør ha klassetreff neste gang. Det blir mer håndterlig på flere plan og mye mer ro over det hele. Kanskje vi da kan få med også de som ikke kunne komme denne gangen og som vi savnet. Vi skal ha oppsummerende møte i komiteen på mandag og da skal jeg jaggu lufte det for de andre. Kanskje vi allerede skal sende signaler ut i verden om at det er det vi kan tenke oss? (Må jo høre hva de andre mener.) Vi hadde et veldig bra samhold i klassen og det var avgjørende for at vi alle ser tilbake på disse  5 viktige årene som en fin tid. Jeg merker det når vi kommer sammen – kontakten er der. Vi er forandret, men likevel de samme.

Har postkasse, har stiftelse, men kai ...?

Helga skal brukes til å gjøre ferdig et lite oppussingsprosjekt på Vorterøya: Soverommet skal males og den nye senga til herskapet skal plasseres. Det skal bli fint å få arkivere de gamle skumgummimadrassene fra 80-tallet. De har vært helt OK hele veien, men nå er husets frue blitt noen kilo tyngre (sukk!) og da blir de fort litt «svake». Værmeldinga er jo bare ræva så det er vel perfekt malevær. Ellers er jeg lettere deppet fordi det ser dårlig ut for ny kai der ute. Anbudene viser seg å være laaangt over de pengene vi har til rådighet og det er vel svært lite sannsynlig at vi får noe mer. Hva gjør vi når gammelkaia snart blir så dårlig at rutebåtene ikke vil legge til? Jeg er av natur lite depressivt anlagt så jeg tar en uke av gangen, men problemstillingen er høyst reell. Vi finner vel på noe? Det er vi nødt til.