Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom, sies det litt fleipete, og nå kan vi vel si: Det er aldri for sent å ha en festlig russetid? Denne helga står i jubileringens tegn – det er 40 år siden vi var russ og det skal feires 3 dager til ende. Nesten. 40 år siden – det er en klisjè, men jeg bare MÅ si det: Kan det være mulig! Hvor ble årene av?

Vi i komiteen har jobbet mye den siste uka i sær. Vi vil jo at de som bruker tid og penger på å komme hit skal synes det er verd det og ha det fint mens vi er sammen. Vi gleder oss til å se alle. Nå blir vi ikke mer enn noen og førti personer, det er kanskje et høvelig tall, man rekker å snakke med de fleste. Mest av alt gleder man seg til å treffe de man gikk i klasse med, sånn er det bare. Blir nok ikke noe mer blogging denne helga før søndag kanskje. Hvis jeg har krefter igjen.