Lørdagens gjøremål er gjort og freden kan senke seg. Rolf Terje skriver på innlegg til bygdelagsavisa «Vorterøynytt», tror han begynte å føle et visst press for å foreta seg noe der.

Han er endelig hjemme etter å ha vært askefast i Bangkok i 4 dager. Etter en smått dramatisk kamp for å komme seg heim landet han i Tromsø tirsdag, meget lettet og litt sliten. Kampen utspant seg når han ikke fikk være med samme SAS fly som kollegaen sin fordi han var booket hos et annet selskap, men altså fysisk på samme fly. Enkelt skal det ikke være. Med god hjelp av en drosjesjåfør som kjørte som en galning til flyplassen, et reisebyrå i Tromsø (Via) som sto beinhardt på for han til siste sekund og til slutt en skikkelig langspurt i flyplassens uendelige korridorer,  kom han ombord som sistemann og kunne synke utmattet ned i et sete – til og med på businessklasse. Etter rødvin før, etter og under tre-retters middag pluss konjakk til kaffen sloknet han!

Og her heime var askeenken svært lettet da det plinget i mobilen med meldingen «er på et SAS fly til Stockholm». Han har jo vært svært heldig og hatt meget god hjelp for nå leser jeg på nettaviser at det er 700 nordmenn som fortsatt er askefast i Bangkok.

Dette er vel noe vi må forholde oss til i framtiden. Eller glemmer vi det når vulkanen roer seg? Tror ikke det, alt for spesiell opplevelse.  Og det store spørsmål nå er jo om den andre og mye større vulkanen skal «fyre opp» snart.

Planleggingen av 40 års jubileet for russ 1970 er godt i gang. Det  blir moro å se igjen folk man ikke har sett siden forrige sammenkomst, som var i 1995. Lurer på om vi er mye forandret?! Det artigste blir selvsagt å treffe de jeg gikk i klasse med. Vi hadde et godt sosialt miljø i klassen og det skal bli virkelig moro å treffe alle igjen.

Tiden går fort, snart er veien på Vorterøya bar og man kan begynne å kjøre hjem materialer til årets prosjekt: Renovering av soverom for herskapet. I dag har jeg vært ute og hamstret fargekart – herregud så mange farger det finnes!  Tenkte ikke jeg skulle ta den enkle varianten og male alt hvitt, bare noe i nærheten 🙂 Kjenner virkelig draget nordover nå, vi har ikke vært der siden september? i fjor. Kanskje best å skynde seg litt – når de begynner å jobbe med kaia er det ikke sikkert det går an å få i land frakt på ei stund. Håper jo det ordner seg, alt må jo bringes til øya sjøveien.

Og i Kongsberg er huseiere blitt leilighetseiere. Ser riktig fint ut det der, Odd, gratulerer! Det er slike beslutninger som modnes over tid, i hvert fall gjorde det det for oss. Og da muligheten dukket opp var vi svært lite i tvil. Det er unektelig spesielt å skilles fra et hus man har hatt lenge og trivdes godt med. Samtidig synes jeg det er godt når man greier å ta beslutningen. Man har rett og slett gått videre til et nytt stadium i livet og det var ingen tilfeldighet eller noe man «måtte», men noe man styrte selv. Joda, det føles bra.  Nå er det vel valgets kval der sør med helt ny innredning over det hele, men moro lell. (Får jaggu lyst å pusse opp sjøl når jeg tenker på det.)