Det klassiske spørsmålet «er jeg verdig»?  Altså: Er jeg verdig til å oppta disse sidene når jeg oppdaterer bloggen så lite? Tja .. hvem kan svare? Foreløpig går det jo ganske tregt med oppdateringer i rykk og napp. Det var jeg forsåvidt klar over da jeg begynte å famle meg fram i bloggverden for litt over et år siden. Jeg har fått en del erfaring og blir nok å beholde bloggen til bedre tider. Da skal jeg sitte i fred og ro på Vorterøya, et hav av tid, fikse og ordne, fotografere, tenke, skrive, mene – endelig disponere min egen tid. Herliga London! Og jeg kjenner minst en til som har planlagt omtrent det samme: Sitte i «skrivestua» si på hytta på Vorterøya og blogge (ikke endring av planene der, Odd?)

Nå går det mot slutten av OL og bra er det for jeg kjenner at jeg begynner å gå i metning. Jeg er jo  ikke sportsinteressert, men dette er såpass stort at man blir liksom dratt med i begivenhetene. Dessuten har jo Norge gjort det bra og da blir det litt moro. I går kveld koste vi oss med herrestafetten i skiskyting og siden de vant ettertrykkelig måtte vi feire ettertrykkelig også!  Heldigvis hadde vi kort vei hjem etterpå – en trapp ned. Man må aldri la en mulighet til å feire noe gå forbi.