Søndag 1. november 2009: Ja, det er ikke rettferdig å kalle Barcelona for et «nachspiel». Barcelona er en fest i seg selv. Sannheten er vel at disse to ukene på tur har vært som en eneste lang feiring, slik føles det i hvert fall. Og Barcelona var absolutt en del av det.

Vi sa farvel til Norwegian Gem ved 9-tiden og fikk greit taxi til Hotel Jazz. Et rom var klart og der lagret vi all bagasjen. Hva gjør man så en søndag i Barcelona?

Ingen av oss hadde vært der før – bortsett fra det knappe døgnet før cruiset – så vi hadde et par ting på programmet. Søndagen var varm og fin og vi bestemte oss for å ta turistbussen (HoHo-bussen) til bl.a. Sagrada Familia. Vi satt oppe i den åpne delen av bussen og fikk en liten innføring i Barcelona underveis. Sagrada Familia gjorde stort inntrykk og man lurer på om den virkelig noensinne blir ferdig. Fikk også med oss Park Güell på samme rute samt et annet Gaudi-byggverk som jeg ikke husker navnet på i farta. Park Güell var fin, men maaange bratte trapper. Torill, stakkars, fikk hodepine og måtte legge seg ned etter turen.

Hotell Jazz er bra med store rom og gratis trådløst nett. Stilfullt og pent. Badekar på badet – herlig!

Mandag 2. november 2009

Litt grått i dag, men fin temperatur fortsatt. Rolf Terje og jeg spiste frokost på Cafe Zurich ved Plaza Catalonia, Terje og Torill spiste på Starbucks.

Vi gjorde unna Ramblaen denne dagen og der var det alt for mye folk og alt for støyende. Synes ikke den var trivelig i det hele tatt – akkurat som andre berømte gater jeg har spasert i. I de smale tverrgatene og sidegatene derimot var det skikkelig fint å rusle. Den ene lille spesialbutikken etter den andre, en med ost, en med skinke, en med bakverk som man nesten ikke kunne løsrive seg fra osv. Butikker med «ting og tang» og butikker med originale klær og vesker, sko og atter sko – joda, mye å se på!

Vi fant et lunsjsted som het La Dolce Herminia, 3 enkle retter for 9€. Der var det stappfullt hele tiden og dolk i kø. OK mat til den prisen.

Etter en slik traskedag var det deilig med badekar på hotellrommet. Det ble flittig brukt av meg som bare har dusj hjemme.

Vi måtte selvsagt innom El Corte Ingles, et stormagasin som finnes over hele Spania og som har mye bra. Ikke så billig, men det er jo moro å titte.
Et annet «må se»-sted i Barcelona er markedet som ligger omtrent midt på Ramblaen. Der var det altså så mye mat av alle slag at vi følte oss som vi kom fra et u-land! Vi bare gikk omkring og glante. Tenk å kunne gå der og velge og vrake i ferske grønnsaker av alle slag til middagen. Vi kjøpte med oss noe spansk pølse og den berømte skinka så det blir vel spansk aften her snart.

Tirsdag 3. november 2009.

Rolf Terje og jeg har trasket i hele dag. Gikk til markedet via smågatene, da blir det mye lenger enn å gå korteste vei. Seinere havnet vi i retning La Catedral og møtte Torill og Terje for lunsj på La Dolce Herminia igjen. Etterpå spaserte vi i retning havna, men det var en del «shady» folk der så vi ble snar.

Gikk til Casa Guell, men det var ikke så mye å se fra gata annet enn en fantastisk fasade. Hadde tenkt å gå hjem gjennom El Raval, men snudde raskt fordi vi havnet i noe som virket som et horestrøk?

Bad på hotellet og kanskje tapasmiddag seinere.

Seinere: Spiste på Celler de tapas. Terje mente tapas ikke var til å bli mett av så han bestilte biff. Tabbe de luxe – den var seig og ikke noe å skrive heim om. Til trøst var desserten hans veldig god, han husker den enda: Three textures of chocolate. Vi andre var fornøyd med tapasen, service var så som så.

Onsdag 5. november 2009: Torill og jeg gikk på shopping på formiddagen. Møtte gutta til lunsj på Hard Rock Cafe. T-skjortene deres er blitt dyre – ca. 250 kr. – og siden jeg har en haug t-skjorter fra før, ble det ingen kjøp. Etterpå gikk Rolf Terje og jeg til markedet og kjøpte skinke og fuet hos ei pratsom dame.

Spiste på d`Olivia igjen. God paella.

I morgen – adios, Barcelona!

Og selvsagt spiste vi tapas en kveld.  Terje ville ikke ha, han syntes ikke det var mat å bli mett av så han bestilte biff og den var både seig og tørr, så det var åpenbart en tabbe. Ikke rette stedet for biff, nei. Vi andre var veldig fornøyd.

Måtte en tur innom Hard Rock Cafe også, det er liksom fast punkt på programmet. Vi hadde tenkt å kjøpe t-skjorter, men vi syntes de er blitt for dyre. I tillegg har man skapet stappfullt av t-skjorter av ymse slag heime. Så vi nøyde oss med å spise lunsj under gitaren til Janis Joplin.