Det gjelder å leve i nuet og gripe dagen. Det er en klisjè, men det er også veldig sant. Dagen i dag kommer aldri tilbake.

Denne lørdagkvelden forsvant mens jeg redigerte bilder til bygdelagsavisa og deretter skreiv e-post til reisekompisene fra Spania-turen. Hadde jo avtalt å sende bilder og litt sånn forskjellig og noen var tidlig ute med det. De sier at det var ikke bare på grunn av en dyktig reiseleder og et godt program at turen blei så fin – det var også fordi reisefølget var så hyggelig. Og det er sant. Der kan vi være enig. Skikkelig hyggelige folk. Det ene paret som var fra Stockholm, ville gjerne treffe oss når vi kommer dit i juni, men vi måtte si som sant var at vi har kanskje littegranne dårlig tid.

Nå har vi «sug» til Vorterøya! Veien er åpnet og det er bare herlighet. Gleder meg til å se alle folkan igjen (sist vi møttes var det en forferdelig trist begravelse), til å planlegge sesongens arbeidsoppgaver og til å lytte til stillheten og alle fuglene som kakler våryre utafor vinduene.

Oh yes!

Bilde: Rolf Terje smaker på Spanias dyreste brandy ..