En ukes intens rundtur i Andalusia, Spania, og som vanlig godt å komme heim og sove i sin egen seng. Især fordi spanjolene har så harde senger og vonde puter! Ja, virkelig. Vi bodde på 4-stjerners hoteller for det meste, og det var ingen forskjell på akkurat det.
Noe skal man ha å klage på ..
Opprinnelig svensk, men spansk gift og bodd der i sikkert 40 år. Hun møtte oss på flyplassen i Malaga når vi kom og siden slapp hun oss omtrent ikke av syne! Koffertene ble hentet utenfor hotellrommet om morgenen og levert utenfor døren p
å neste hotellrom så der trengte vi ikke å anstrenge oss særlig mye.
Vi hadde halv pensjon og det var frokost og middag, men vi spiste vel alle lunsjer sammen også. Vi var gjerne underveis eller akkurat ankommet et nytt sted ved lunsjtid, og da hadde Brigitta forslag på steder å spise så vi slapp å virre planløst omkring og lete på et fremmed sted. Alle aksepterte takknemlig hennes forslag slik at hun da ringte og forhåndsbestilte plass til alle. Dette medførte at vi spiste to tre-retters måltider hver dag – med vin – tror jeg har lagt på meg flere kilo på denne turen. Ved flere anledninger – helst etter middag med rikelig med vin – følte jeg meg vel omtrent som bildet viser … litt diffus i kantene?
Været var vi også svært heldige
med. Varmt og fint uten å bli for varmt og ikke en regnskur krysset vår vei. Dvs. den «krysset» oss en gang og da satt vi på bussen på tur fra et sted til det neste.
Det var lite tid for seg selv og lite (nesten ingen) tid til shopping. Vi hadde to kvelder «fri» i Sevilla, men den ene av dem var alle butikker stengt på grunn av «feria». Det er en mellomting mellom markedsdager og messe og en STOR begivenhet for spanjolene. I Sevilla så vi damene dresset opp i det vi kaller flamencokjoler og oppsatt hår med pynt, feiende flott spaserte de i gatene. En kveld var vi også på proff flamencoforestilling. Det var uforglemmelig. Danserne var blant Sevillas beste og meste kjente. Åj åj åj! Det vil jeg gjerne oppleve igjen. Se foto.
Ellers hadde vi 15 minutter på stranda i Cadiz for at vi skulle få stikke beina i Atlanterhavet, som reiselederen uttrykte det. Og på et sted like ved (El Puerto de Santa Maria) hvor vi overnattet, var vi hos en sherryprodusent på vinsmaking. Det var veldig lærerikt og ga meg et helt nytt syn på sherry. Det blir nok ikke noen favorittdrikke uansett, men som sagt – lærerikt.
Og heime i gamle Tromsø har det skjedd litt av hvert: Kongelig besøk, klimakonferanse med en rekke storheter og ikke minst – gatene er fri for snø og vinterskoene kan bæres i boden! Hallelujah!
Jannes verden 