Så et morsomt (?) innslag på Dagsrevyen i går. Det var fra et aldershjem og det skulle være underholdning med opptreden av …. Sputnik. Vi lo så vi var dobbel! Der er det vi har i vente, gutter og jenter! Sputnik. Riktignok hadde de vinkartonger, så jeg, men det spørs hvor mye man må drikke for å synes at Sputnik er «underholdning». Bør nok ha en kartong på rommet også, tenker jeg. Nei, det er best å stå på med rockekonserter og slikt mens man kan.

Det ble litt rangling i helga – «spansk fest» hos oss – og mer skulle det ikke til før døgnrytmen min ble forstyrret. Da jeg var ung/yngre gjorde det meg ikke noe å sove litt lite selv om jeg skulle på jobb dagen etter, men nå blir jeg helt utkoblet hvis jeg får for lite søvn. Det føles som jeg har influensa og hodet er lett tåkete. Ikke bra når hodet helst børe være «kaldt og klart». Det gikk litt bedre idag etter at jeg greide å komme meg i seng kl. 22 i går kveld. Skal prøve noe lignende i kveld så er jeg nok i form i morgen.
Det irriterer meg at livet mitt skal styres så veldig av jobben. Stuptrøtt og sliten når jeg kommer hjem. På grunn av jobben. Må komme meg i seng i tide om kvelden. På grunn av jobben. Kan ikke ta langhelg på Vorterøya osv osv Nå må det snart være nok! På den annen side: Jeg har f.eks. vært på to nokså dyre utenlandsferier i år – noe jobben har gjort meg i stand til. Mer kan nevnes, men det er vel ikke nødvendig. Alle tar poenget: Jobben er det vi lever av, men ikke for. Så enkelt er det.

It’s only rock ‘n’ roll, but it feels like love.