The ghost of Elvis


I dag er det nøyaktig et år siden vi sto ved graven til Elvis på Graceland. Uten tvil mitt livs nest største øyeblikk (det største er selvsagt da jeg så min nyfødte sønn første gang). Det var sterkt, meget sterkt. Jeg ville liksom ikke gå derfra – kunne det være Elvis sin sin ånd som svevde der? Nå vil jeg bare dra tilbake. Det hadde jeg helt sikkert gjort også om det ikke var for at jeg blei så himla sjuk da vi var der og akkurat den biten frister ikke til gjentakelse .. Luftveiene mine ser ikke ut til å tåle lange flyturer i det hele tatt. Det tok et par måneder og et par medisinkurer å bli helt frisk igjen.

Bilde nr. 2 her er tatt ombord i Elvis sitt fly «Lisa Marie». Skiltet på sengen sier «ikke rør», men det var bare oss der akkurat da og jeg satte ræva ned på sengekanten akkurat lenge nok til at Rolf T. fikk knipset et bilde.


«Memories, pressed between the pages of my mind

Memories, sweetened thru the ages just like wine

Quiet thought come floating down

And settle softly to the ground

Like golden autumn leaves around my feet

I touched them and they burst apart with sweet memories,

Sweet memories»

(B. Strange/S.Davies. Sunget av Elvis)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s