I dag er det nøyaktig et år siden vi sto ved graven til Elvis på Graceland. Uten tvil mitt livs nest største øyeblikk (det største er selvsagt da jeg så min nyfødte sønn første gang). Det var sterkt, meget sterkt. Jeg ville liksom ikke gå derfra – kunne det være Elvis sin sin ånd som svevde der? Nå vil jeg bare dra tilbake. Det hadde jeg helt sikkert gjort også om det ikke var for at jeg blei så himla sjuk da vi var der og akkurat den biten frister ikke til gjentakelse .. Luftveiene mine ser ikke ut til å tåle lange flyturer i det hele tatt. Det tok et par måneder og et par medisinkurer å bli helt frisk igjen.

Bilde nr. 2 her er tatt ombord i Elvis sitt fly «Lisa Marie». Skiltet på sengen sier «ikke rør», men det var bare oss der akkurat da og jeg satte ræva ned på sengekanten akkurat lenge nok til at Rolf T. fikk knipset et bilde.

«Memories, pressed between the pages of my mind
Memories, sweetened thru the ages just like wine
Quiet thought come floating down
And settle softly to the ground
Like golden autumn leaves around my feet
I touched them and they burst apart with sweet memories,
Sweet memories»
(B. Strange/S.Davies. Sunget av Elvis)