Jeg jobber på et sykehus, en universitetsklinikk. Det handler om mennesker og sykdommer først og fremst, men det handler også om teknologi på høyt plan. Folk vil ha det nyeste og beste og vi henger med så godt vi kan og pengebingen tillater. Likevel er det innimellom en og annen museumsgjenstand og jeg kjemper for tiden med en av dem.

Det er en datamaskin fra 80-tallet og den heter «Tiki 100». Intet mindre. Firmaet het først Kon Tiki, men kom i konflikt med Thor Heyerdahl og hans prosjekt så de måtte omdøpe seg til bare Tiki. Vel og bra. Her er det mimringen starter! Mannen bak Tiki het Lars Monrad-Krohn og var/er en legendarisk gründer i dataverdenen. Han var en av de viktigste personene for dannelsen av selskapet Norsk Data, nasjonens stolthet i mange år, og han dannet seinere flere dataselskap, bl.a. altså Tiki. Jeg traff ham en gang i min grønne ungdom på en konferanse i hovedstaden, en meget blid og vennlig mann som gjorde sterkt inntrykk på grønnskollingen (meg).

Og altså en av datamaskinene «hans» står fortsatt på et laboratorium på Universitetssykehuset Nord-Norge og tikker i vei, eller jeg får heller si skrangler i vei – den har bl.a. laget en forferdelig ulyd de siste dagene så jeg frykter det verste. Nå må det sies at vi for få år siden har kjøpt nytt utstyr til å erstatte Tiki-en og det den er tilkoblet. Et par av legene driver med forskningsprosjekt som går over flere år og da er det slik at 2. gangs målinger må gjøres på samme utstyr som man gjorde de første. Det blir nemlig ikke eksakt samme verdier på gammelt og nytt utstyr.

Så jeg kjemper med Tiki-en og dens meget rigide menyer (DOS, you know) og prøver å støtte forskningen så godt jeg kan. Moro å mimre litt er det jo også.