Sånn kan man også si det…
Tromsø er frossen om dagen, det er vel forsåvidt hele landet. Man skal ikke stå i ro mange minutter ute før det begynner å «bite» der hvor man har bar hud. Utelivet begrenser seg til 4 minutter til bussen om morgenen og omtrent like lenge på retur om ettermiddagen. Dagslyset kryper over fjellene allerede ved 8-tiden, det blir lysere dag for dag nå og det går fort.

Om 2 dager (den 4.) har Rolf Terje bursdag og jeg hadde bestilt gave til han fra en butikk på internett. I dag kom følgebrevet og tror du ikke det sto skrevet på det hva innholdet i pakken var! Halleluja! Etter som han kom først hjem og tok posten hadde han selvfølgelig lest det. Der ødela de den overraskelsen som han jo aldri ville gjettet. Snakk om «kommelponga».

På jobb «går en kule varm» som danskene sier. Veldig intenst og konsentrert – jeg sovner på bussen heim – gamlemor, stakkar… ! Kanskje det heller er etterdønningene etter alle festivalene i januar som gjør meg så sliten? Moro så lenge det varte. Det er forresten Samisk uke nå, enda en festival, men nå orker vi ikke mer.