På forsommeren kom Rolf Terje heim med en bitteliten tomatplante som han hadde fått av en kollega. Den var vel omtrent så stor som langfingeren. Men det varte ikke lenge! Har ikke sett maken til voksekraft annet enn på ugress kanskje. Det skjøt fart og var glupsk på vann, måtte etter hvert vannes hver dag. I helga har jeg pottet den om. Dama på blomsterbutikken sa jeg skulle ta den største krukka de hadde når hun hørte det gjaldt en tomatplante (den heter visst tomatbusk forresten).
Den blomstrer med bitte små unnselige blomster og den må befruktes – ja, nettopp, man må selv være «bien» som flyr fra blomst til blomst. Det spretter fram små, grønne tomater i klaser og vi er veldig spent på om de blir røde en gang og hvordan de smaker.
Slik ser de ut akkurat nå.
